Strømmen over Storskog

Noregs samfunn blei sett på prøve, sa Bjørn Tharaldsen. 48-åringen jobbar som nestleiar i politiet i Kirkenes og er grensekontrollør ved den norsken-russiske grensa. Han er fødd og oppvakse i Noreg der menneskerettane er eit sjølvfølgje. Det var i fjor sommar ting byrja å forandra seg. Det var starten på ei stor bølgje med flyktningar som ville søkja asyl i Noreg.

Russargrensa er grensa mellom Russland og Noreg. Han ligg heilt oppe i nord i Finnmark ved Kirkenes. Grensekontrollstasjonen som Tharaldsen jobbar på liggar ved Jakobselv. Grensa var oppretta i 1751 og det er ein grensestasjon på både norsk og russisk side. Både Noreg og Russland har ca. 230 operative soldatar kvar og det er eit stort gjerda langs grensa.

Dei første flyktningane kom i sommaren 2015. I byrjinga kom det berre at par. Dei første kom frå Syria etter borgarkrigen der. Etter kvart kom det fleire og fleire. "Korleis var arbeidsdagane?" "Det var tungt å ha så lange arbeidsdagar. Vi måtte registrera alle, og grensa var berre oppe frå sju til ni, så det var travle dagar. Vi klarer ikkje å handtera 200 personar og vi brukte heile natta for å verta ferdig med registreringa. Dei fleste hadde vore i Hellas først, men mange vart seint tilbake. Noreg har ei avtale med andre land som går ut på at asylsøkaren vert send tilbake til det første landet dei var i viss dei ikkje har ein gyldig grunn til å søkja asyl i Noreg. Denne avtala vert kalla Dublinavtalen. Vert det avslaget på asylsaker vert flyktningane sendt tilbake til plassen dei kom først til eller heimlandet. Mange kjem til Noreg for å få eit betre liv, men det er ikkje god nok grunn til å søkja asyl i Noreg. Det må vera fare for livet. Målet for dei fleste er å koma vidare seg frå Hellas til rikare land, som Noreg eller Tyskland.»

«Kva skjedde vidare?» «Når flyktningane først kom til grensa vart dei registrert og kontrollert. Det vart ordna pass og flybillettar. Prosessen var lang fordi det kom over fleire hundre på ein dag. Det var lang ventetid så det vart sett ut talt om natta då grensa var stengt. Vi opna eit idrettshall der det var plass til 300 personar, gamle hotell vart opna og det vart sett opp ein mottak leir ved sida av flyplassen der det var plass til 600 personar. Busselskapa som frakta flyktningar med ugyldig visum til grensa vart straffa. Deretter vart dei seint til eit mottak i Oslo der dei fekk helsesjekk og sendt til politiet for å registrerast på nytt og så sendt vidare til andre mottak i landa.»

«Byen vart prega. Kirkenes vart overfylt. Vi fylte opp alle hotella og opna gamle. Flyktningen gjekk rundt i byen og nokon låg i gatene. Nokon av flyktningane vart òg prega. Dei hadde kanskje fått feil opplysningar og hadde forventa meir. Mange vart skuffa når dei kom fram til Noreg. Nokre hadde òg sjukdomar når dei kom fram og andre var psykisk sjuke. Det vart òg oppdaga mindreårige som var gift og hadde barn. Det kom òg veldig mange barn. Barn under 18 år treng nokon som passar på dei i Noreg. Det vart òg ei utfordring. Dei fleste flyktningane hadde lite pengar. Dei hadde brukt alt på reisa til Noreg. Det vart gjeve ut klede, pledd og mat slik at dei overlevde.»

«Er det nokon som har klårt å koma seg over grensa?» «Det kan ha vore forsøk. Ikkje noko vi kan vera sikre på. Det er vanskeleg å koma seg over grensa. Han er jo veldig godt overvakt. Så det er ikkje noko vi er sikre på. Det er fleire vaktar rundt grensa såg du skal vera veldig flink om du klarer å koma deg over. Om det har vore nokon så har det ikkje vorte oppdaga.»

«Korleis var det å snakka med flyktningane?» «Eg vart prega av å høyra på alt dei hadde opplevd. Eg fekk høyra på skjebnen deira. Historiene dei hadde. Nokre hadde mista alt. Familien var borte, huset vart bomba, nokon hadde òg selt alt dei hadde for å koma seg fram. Det var tungt å høyra på. Det var jo fleire hundre flyktningar med ulike historier. Det kom fleire menn som ønskte seg ein familie i Noreg, men det er veldig vanskeleg for dei. Det kom både gamle, barn, kvinner, folk i rullestol og på syklar.»

«Kvifor syklar?» «Noreg og Russland gjorde ei avtale om at flyktningane ikkje hadde lov å kryssa grensa til fots, så då kom dei med syklar som dei kjøpte i Murmansk og Nikkel. Dei fann dei billegaste syklane dei kunne finna. Dei kosta normalt rundt 200-300 kronar, men nokon kjøpte syklar for 5000 kr berre for å koma vidare seg.»

Ny flyktningkrise? I intervjua med Bjørn Tharaldsen fortel han at det er veldig roleg ved grensa akkurat no, men det er teikn som tyder på ei ny bølgje flyktningar over Storskog. Vert det ei ny flyktningkrise?

Minne for livet

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Skolen-min-droppet-Auschwitz-7055801.html

Etter 2. verdenskrig i 1945 sa folk at vi aldri skulle glemme det som skjedde. Under krigen skjedde det en av de største forbrytelsene mot menneskeheten som noen gang har vært gjennomført. Ca. 6 millioner jøder ble utryddet. Derfor er det viktig at du som kommer etter lærer om hvordan det egentlig var. En god måte er å besøke konsentrasjonsleirer i for eksempel Tyskland. I denne teksten skal vi ta for oss argumenter om hvorfor dere burde dra på klassetur til Tyskland.

For det første er det viktig at dere ikke glemmer det grusomme som skjedde under krigen, slik at det ikke skjer igjen. De som ikke drar til konsentrasjonsleirene klarer ikke å forstå hva jødene faktisk ble utsatt for. Hvis vi glemmer, kommer konsentrasjonsleirene til å bli revet og om et par hundre år, vil det kanskje bli glemt. For det andre, Når 2. verdenskrig generasjonen dør ut, vil historien dø ut med dem og hvem skal da fortelle det grusomme de opplevde. Uansett om de prøvde, ville det ikke blitt det samme for de har ikke opplevd det selv. Derfor er det også viktig at ungdommene blir lært opp i dette.

Et annet viktig argument for å dra til konsentrasjonsleirer er at mange ungdommer syns det er slitsomt å bare sitte i klasserommet, de vil heller reise ut i verden å oppdage nye ting. De får se det med sine egne øyne og ikke er det bare kjekt, men også lærerikt. Hvis du reiser vil du huske det mye bedre fordi du får en sosial opplevelse med vennen dine.

I tillegg kan det være viktig for de eldre som har opplevd dette, vet at folk enda bryr seg. Istedenfor å se bilder i bøkene eller på nettet for du se det med dine egne øyne. Du får også et lite innblikk om hvordan jødene bodde og hvordan de hadde det.

Til slutt vil vi si at det er viktig for elever å dra på klassetur til for eksempel Tyskland slik at de faktisk kan se konsentrasjonsleirene med egne øyne. Alt du pleide å se på bilder får du nå se på ekte. Det er en sosial opplevelse det er verdt å dra på. Du får definitivt et minne for livet.

Wertine og Wiktoria

Tenk deg at Holocaust ble glemt

de.wikipedia.org/wiki/Arbeit_macht_frei

Vi sitter i klasserommet og lærer om Holocaust, folkemordet på jødene under andre verdenskrig. Vi leser om Holocaust, ser dokumentarer om det og hører på all grusomheten som skjedde. Greit nok, men får vi den ekte følelsen av det? Konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland er et reismål for mange skoler, men hvorfor er det så viktig at vi får denne ekte følelsen av hva som skjedde under Holocaust? I denne teksten skal vi gi deg noen gode grunner til hvorfor din klasse burde dra.

For det første kan Holocaust blir glemt hvis vi ikke passer på å holde det i livet. Om et par generasjoner vil kanskje ofrene fra 2. verdenskrig bli glemt og minnesmonumentene bli revet. Ved å dra til konsentrasjonsleirene hjelper du å holde minnet om alle de 6 millioner jødene som ble drept under Holocaust ved like.  Folkemordet på jødene er et grusomt brudd på både menneskeverdet og menneskerettighetene. Menneskeverdet og menneskerettighetene skal gjelde for alle, alle skal ha like mye rett til å bo på denne jorden som det du gjør, alle er like mye verdt! FN, forente nasjoner, er en organisasjon som ble laget etter andre verdenskrig for å hindre at noe lignende skal skje igjen. Det er i dag 193 land som er medlem i FN. http://www.fn.no/FN-informasjon/FNs-medlemsland Dette er det FNs menneskerettighetserklæring sier om menneskeverd og menneskerettigheter: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter." FNs menneskerettighetserklæring (1949). (https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/nkr/kap-1-menneskeverd/)

For det andre må vi aldri glemme krigens mange ofre, minnene om krigsveteranenes offer og heltemot må ikke få lov til å falme. Historien må holdes levende for å inspirere nye generasjoner til innsats for fred og demokrati, og mot undertrykkelse. Mange av dem som opplevde krigen og ikke minst husker den er borte. I begynnelsen av mai 2015 døde det siste jødiske tidsvitnet som overlevde Holocaust, Samuel Steinmann. Steinmann var bare 19 år gammel da han og 4 andre norske jøder ble sendt med danskebåten til Donau i Polen. Han var en av de få jødene som overlevde konsentrasjonsleiren. Hans død gjør at avstanden til krigen blir større. Andre verdenskrig har gitt Norge og Europa mye erfaringer, derfor er det utrolig viktig at nye generasjoner også tar til seg dette videre: At mennesket er ukrenkelig, at rasisme er utålelig og at demokrati, altså et fritt samfunn, og menneskerettigheter må forsvares kompromissløst.

For det tredje er ikke-menneskelig tilintetgjørelse av en hel folkegruppe helt forferdelig. Ikke nok med det, men homofile, sigøynere, og fysisk og psykisk utviklingshemmede. De ble drept, torturert og forfulgt. Denne turen til konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland er ikke for at vi skal lære om konsentrasjonsleirene, men lære om hva som skjedde der. Man har lært at i et demokratisk samfunn kan vi ikke tillate at rasisme skal få lov til å utvikle seg, alle menneskeraser må være like mye verdt i et samfunn. Hver enkelt av oss må ta ansvar for menneskeverdet og passe på at noe slikt aldri skjer igjen.

Så alt i alt er det veldig viktig å dra til konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Både for å holde minnet i livet sånn at krigens ofre ikke var forgjeves, og for å passe på at det ikke skjer igjen. Menneskeverd og menneskerettighetene kommer alltid til å være like viktige, og det er det viktig å huske på! Så ta klassen din med på tur dit og ta med en viktig opplevelse i livet som en alltid må huske på.

Kilder: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-ma-ikke-glemme/id600238/

http://www.dagbladet.no/2015/06/04/kultur/debatt/kronikk/meninger/andre_verdenskrig/39500164/

http://www.aktive-fredsreiser.no/biblioteket/saeroppgaver/konsentrasjonsleire.htm

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/skolen-min-droppet-Auschwitz-7055801.html

http://www.dinside.no/810672/auschwitz-et-ubehagelig-viktig-besok

http://www.budstikka.no/konsentrasjonsleire/nyheter/rart-at-ikke-flere-besoker-konsentrasjonsleire/s/5-55-15041

http://hvitebusser.no/om-hvite-busser/

http://www.dagbladet.no/2015/05/05/kultur/meninger/leder1/dbmener/samuel_steinmann/39019244/

Lisas svar til romanen Rebell.

Hei kjære klassekamerater eller folk rundt om i verdå. På måndåg i sist veke fekk eg og Verity ( veritys blogg) eit oppdrag om å skriva ned svara på nokon spørsmål me har fått i lekse om romanen Rebell. Eg har her prøvd å svara på nokon av spørsmåla i eit avsnitt der eg forklarer kva som har skjedd så langt i del3. Dei andre spørsmåla som er litt meir type tenkje spørsmål for seg. Så håpar eg du er klar.

Rebell, av Finn Øglænd les me i norsktimane på skulen. Alex som er hovudpersonen er forelska i to jenter, Kristine og Silje. I del 3 av romanen så prøver Alex og «få det beste av dei to på ein dag.» Sjølvsagt blir det problem av denne avgjersla. Den dågen Silje kjem til Stavanger skulle eigentleg Alex og Silje vore saman i eit lite telt, men Silje kom aldri. bestemte Alex seg for å heller vera med Kristine. Mens han er med Kristine sendar Silje melding om at ho kan vere med han likevel. Alex må få Kristine bort sånn at Silje kan kjem. 1.Får å få vekk Kristine skylder han på at ein kompis av han har teke ein overdose og han skal møte Kristine på Atlantic Hotell seinare. 2. Alex har lova Kristine og vere på Atlantic klokka 10, han  kjem seg bort til Atlantic men blir nekta og gå opp på rommet til Kristine. Når han blei nekta å få kome seg opp på rommet til Kristine fann han på ei unnskyldning for at han skal opp med toalettveska til Kristine. Han blei framleis nekta så då kasta han toalettveska i ei lita skål som stod i resepsjonen så den falt i gulvet og knuste, denne handlinga gjorde at Alex blei kasta ut av Securitas. Alex kom seg unna hotellet og fann seg ein plass i torgtrappene, her møtar han Beate og veninna hennar.

3. Saman med Beate så meiner eg at Alex oppfører seg litt annleis, type snill-ish. Eg trur kanskje at han brukar Beate som ein type trøystepremie, når han ikkje får verken Kristine eller Silje. Alex held jo rundt Beate, tek imot ølen ho gir han, chipsen og dei kyssar. “Ho er ganske søt. Eg har ofte sett på henne og tenkt: Ho er ganske søt.” Alex tenkar dette etter han fann ut at det var Beate. Setninga der seier noko om at Alex har lagt merke til Beate fra før av. Etter Beate har sett seg borttil Alex ser han at ho har en type “punk-stil”, det er jo noko vi veit Alex likar. “ Eg tenkjer at Beate er fin nok, Beate er god nok. Ho er der alltid til sist og tek imot deg, når dei andre har gjort seg kostbare.”  Dette avsnittet her begrunner svaret eg har på dette spørsmålet, at Alex berre brukar Beate som ein trøystepremie og treng ikkje å ljuge eller forandre seg sjølv som han har gjort med dei to andre jentene.

 4. Venninna til Beate seiar at ho stikk, at ho skal møte Silje og dei, Alex spør om det er Silje fra klassen hans og det er det. Venninna seier at dei skal møte Silje og dei på ein fest hos typen hennar. Alex nektar for dette, men det er visst sant. Då blir Alex sint, han blir alvorleg sint, i følge venninna til Beate så er typen Kristian og han er ein jålebukk etter kva Alex seier.

5. I kapittel 46 får Alex ein telefon frå mora til Kristine. I heile dette kapittelet så snakkar nesten berre  mora, å vi veit at Kristine er fra Sandefjord og der snakkar dei ganske “pent” (bokmål). Så då forandra språket seg etter så mye som mora til Kristine snakkar.

6. Det eg trur skjer vidare i teksten er at Kristine og Silje finn ut om kva som skjer og at Alex kanskje endar opp med Beate. På ein anna måte så tenkjer eg at han kanskje vel å kjempe for ei av jentene, vise at han ikkje har gitt opp. Det er jo ein grunn for at Kristine kom heile vegen frå Sandefjord til Stavanger, og Silje kyssa han som han gjorde. Men personleg så syns eg ikkje at han fortjener det. Han er ein rundbrennar og det er berre ikkje greit å holde på med 3 jenter samtidig. Det er respektlaust ovanfor jentene.  

Dette var svara mine til spørsmåla frå veke 3, nå har eg nokon spørsmål frå veke 4 også. Håper du forsatt henger godt med! 

5. Her skal eg finne nokon situasjoner i boka som eg synest er gjenkjennelge og eg har tenkt spesielt mye på ein situasjon som skjer heile tida i boka. Det er rett og slett dette med at Alex er ein “Rundbrennar”. (Om du er usikker på kva ein rundbrennar er så er det når nokon holder på med meir enn ein person om gongen.)Vi i denne generasjonen ville nok ikkje brukt ordet rundbrennar om personer som dette men heller “Fuckboys” eller “player”. Når eg seier dette så snakkar eg ikkje bare om guter men også jenter, dette er noko som skjer ganske ofte i dågens samfunn. Eg kan også kjenne meg igjen på den kjensla  av at ein  kanskje ikkje er som alle andre men er litt sånn type “outsider”. Nokon gonger så er ein litt forskjellige frå alle andre, at ein ikkje alltid føljer strømen. Som i teksten så likar jo Alex ein type musikk som kanskje ikkje er av den mest vanlege.  Han har heller ikkje samme tanker om korleis folk er og korleis vi oppførar oss. Tenkjer vi alle ha vel følt det sånn nokon gonger.

6. Eg likte denne boka ganske bra, den var uventa og det gikk ikkje alltid som ein skulle trodd. Den gav eit nytt innblikk i korleis eks. Rebeller kanskje føler det. Korleis det er å vere ein “outsider”. Eg likte boka faktisk meir av at eg viste kor vi var i Stavanger, at eg kunne sjå for meg kva han gjorde og kvifor nokon veier han tok og korleis han kom seg fram i byen. Boka har nokon gode situasjonar som gjør det mye lettere å følje meir med i teksten. Anbefalast på det sterkaste!!

---