.jpg) |
| de.wikipedia.org/wiki/Arbeit_macht_frei |
Vi sitter i
klasserommet og lærer om Holocaust, folkemordet på jødene under andre
verdenskrig. Vi leser om Holocaust, ser dokumentarer om det og hører på all
grusomheten som skjedde. Greit nok, men får vi den ekte følelsen av det?
Konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland er et reismål for mange skoler, men
hvorfor er det så viktig at vi får denne ekte følelsen av hva som skjedde under
Holocaust? I denne teksten skal vi gi deg noen gode grunner til hvorfor din
klasse burde dra.
For det første kan
Holocaust blir glemt hvis vi ikke passer på å holde det i livet. Om et par
generasjoner vil kanskje ofrene fra 2. verdenskrig bli glemt og
minnesmonumentene bli revet. Ved å dra til konsentrasjonsleirene hjelper du å
holde minnet om alle de 6 millioner jødene som ble drept under Holocaust ved
like. Folkemordet på jødene er et
grusomt brudd på både menneskeverdet og menneskerettighetene. Menneskeverdet og
menneskerettighetene skal gjelde for alle, alle skal ha like mye rett til å bo
på denne jorden som det du gjør, alle er like mye verdt! FN, forente nasjoner,
er en organisasjon som ble laget etter andre verdenskrig for å hindre at noe
lignende skal skje igjen. Det er i dag 193 land som er medlem i FN. http://www.fn.no/FN-informasjon/FNs-medlemsland
Dette er det FNs menneskerettighetserklæring sier om menneskeverd og
menneskerettigheter: "Alle
mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter."
FNs menneskerettighetserklæring (1949). (https://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/nkr/kap-1-menneskeverd/)
For det andre må vi
aldri glemme krigens mange ofre, minnene om krigsveteranenes offer og heltemot
må ikke få lov til å falme. Historien må holdes levende for å inspirere nye generasjoner
til innsats for fred og demokrati, og mot undertrykkelse. Mange av dem som
opplevde krigen og ikke minst husker den er borte. I begynnelsen av mai 2015
døde det siste jødiske tidsvitnet som overlevde Holocaust, Samuel Steinmann. Steinmann
var bare 19 år gammel da han og 4 andre norske jøder ble sendt med danskebåten
til Donau i Polen. Han var en av de få jødene som overlevde konsentrasjonsleiren.
Hans død gjør at avstanden til krigen blir større. Andre verdenskrig har gitt
Norge og Europa mye erfaringer, derfor er det utrolig viktig at nye generasjoner
også tar til seg dette videre: At mennesket er ukrenkelig, at rasisme er utålelig
og at demokrati, altså et fritt samfunn, og menneskerettigheter må forsvares
kompromissløst.
For det tredje er
ikke-menneskelig tilintetgjørelse av en hel folkegruppe helt forferdelig. Ikke
nok med det, men homofile, sigøynere, og fysisk og psykisk utviklingshemmede.
De ble drept, torturert og forfulgt. Denne turen til konsentrasjonsleirene i
Polen og Tyskland er ikke for at vi skal lære om konsentrasjonsleirene, men lære
om hva som skjedde der. Man har lært at i et demokratisk samfunn kan vi ikke
tillate at rasisme skal få lov til å utvikle seg, alle menneskeraser må være
like mye verdt i et samfunn. Hver enkelt av oss må ta ansvar for menneskeverdet
og passe på at noe slikt aldri skjer igjen.
Så alt i alt er det
veldig viktig å dra til konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Både for å
holde minnet i livet sånn at krigens ofre ikke var forgjeves, og for å passe på
at det ikke skjer igjen. Menneskeverd og menneskerettighetene kommer alltid til
å være like viktige, og det er det viktig å huske på! Så ta klassen din med på
tur dit og ta med en viktig opplevelse i livet som en alltid må huske på.
Utsøkt. Teksten appellerte til meg fordi den spilte på troverdighet og fornuft i tillegg til et glimrende ordvalg.
SvarSlett